Planten tørker fortere i stuen enn på soverommet fordi det er varmere i stuen, ikke fordi luften der er tørrere i absolutt forstand. Ved samme prosenttall på måleren inneholder den varme stueluften faktisk mer vanndamp enn soverommet, men den har også mye større plass til å ta imot mer, og det er den ledige plassen som driver vannet ut av bladene. Et rom som panelovnen holder på 24 grader, tømmer derfor bladene raskere enn et soverom på 17 til 18 grader, selv når begge viser samme relative luftfuktighet.
Jeg skjønte dette en februarkveld mens jeg gikk rundt i leiligheten med måleren i hånden og ventet på at tallet skulle falle til ro. Stuen: rett over 24 grader, rundt 31 prosent. Soverommet: 17 og et halvt, 32 prosent. Samme plante, to potter fra samme morplante, samme jordblanding, samme vannmengde noen dager før. I stuen hang pothos-bladene sammenkrøllet langs stengelen og føltes som papir mellom fingrene. På soverommet var bladene flate og blanke, og jorden under dem var mørk og fuktig lenge etter at stuepotta var tørr på overflaten.
Du har sikkert stått med den samme måleren og lurt på hvorfor to rom med nesten identisk tall oppfører seg så ulikt. Svaret ligger ikke i tallet, men i hva tallet er en andel av.
Hva prosenten egentlig er en andel av
Relativ luftfuktighet sier hvor nær luften er metning ved den temperaturen den har akkurat nå. Den sier ingenting om hvor mange gram vann som ligger i rommet. Varm luft kan holde mye mer enn kald luft, og det er hele forskjellen.
Ved 18 grader kan luften romme omtrent 15 gram vann per kubikkmeter før den er mettet. Ved 24 grader er taket omtrent 22 gram. Regner jeg på de to avlesningene mine, sitter stueluften på rundt 6,8 gram per kubikkmeter og har plass til omtrent 15 gram til. Soveromsluften har 4,9 gram og plass til rundt 10,5 gram til.
Stuen har altså mer vann i luften enn soverommet, og likevel tørker den hardere. Det er den ledige plassen som avgjør. Rett rundt bladet ligger et tynt lag luft som er nesten mettet, fordi bladet hele tiden slipper ut vanndamp gjennom spalteåpningene. Forskjellen mellom det mettede laget og romluften utenfor er den egentlige drivkraften, og den forskjellen er større i stuen enn på soverommet.
Derfor betyr samme prosent to forskjellige ting
31 prosent i et rom på 24 grader og 31 prosent i et rom på 17 grader er ikke samme tilstand. Det er to forskjellige avstander til metning, og bladet kjenner avstanden, ikke prosenten. Når noen sier at det er 31 prosent begge steder og at det derfor må være like tørt, er det akkurat den sammenblandingen som gjør at planten i stuen tørker ut før du rekker å reagere.
En presisering som betyr noe: bladets egen temperatur teller også. Et blad som fordamper mye, blir et par grader kaldere enn luften rundt seg, og da synker metningsterskelen i det tynne laget inntil bladet. Det endrer ikke rangeringen mellom stue og soverom, men det er grunnen til at et blad i direkte trekk fra et kaldt vindu kan miste vann selv når rommåleren står stille.
Radiatorluften blir byttet ut hele tiden
Ovnen tilfører ikke tørr luft. Den senker bare hvor nær metning luften er. Vannet som allerede er i rommet, blir værende, men nå er det plass til mye mer, og alt som fordamper, blir liggende i luften uten at prosenten stiger nevneverdig.
Det som gjør en panelovn så effektiv til å tørke planter, er sirkulasjonen. Luft som passerer ovnen, varmes opp fem til åtte grader, den relative fuktigheten faller momentant, luften stiger, og kaldere luft fra gulvet og fra vinduskroken tar plassen. Den nye luften er kaldere, har lavere tak for vann, og når den kommer bort til bladet, har den fortsatt ledig kapasitet. Slik blir rommet en pumpe som aldri helt slutter å trekke.
I en leilighet der ovnen står under vinduet, merker jeg dette tydeligst på jorden i pottene langs ytterveggen. De tørker først, og de tørker raskest i den delen av rommet som ligger i luftstrømmen opp fra ovnen.
Ved vinduet skjer det motsatte
Her blir bildet interessant. Kulden fra glasset kjøler luften som ligger inntil ruten. Kald luft kan ikke holde like mye, så den relative fuktigheten der stiger, kanskje mot 70 eller 80 prosent like over glassflaten. Et blad som hviler mot ruten, mister nesten ingenting, mens bladet som henger et par desimeter lenger inn i rommet, gjør det motsatte.
På kalde dager med to-lags glass fra syttitallet ser jeg det som en smal stripe dugg eller rim nederst i karmen, mens luften midt i rommet fortsatt viser rundt 30 prosent. To blader på samme plante kan altså leve i to forskjellige klimaer. Det er verdt å vite før du flytter en plante bort fra vinduet fordi den ser tørr ut: det er ikke alltid vinduet som er problemet.
Hvordan jeg vanner når to rom oppfører seg ulikt
Jeg vanner ikke etter kalender, og i hvert fall ikke med samme intervall i hele leiligheten. Jeg løfter potten. En stuepotte som har stått i luftstrømmen fra ovnen, kjennes lett etter få dager. Samme potte på soverommet kan være tung i to uker.
Det fine med det kalde soverommet er at bladene holder seg blanke lenger. Samtidig er det den største fellen. Når jorden blir stående kald og våt, går det ut over røttene, og da hjelper det ikke at bladene ser fine ut en stund. Jeg har mistet flere planter til kald, våt jord enn til tørr stueluft. Sansevieria og ZZ-plante som står kjølig, får sjelden vann i det hele tatt i desember og januar, mens de som står varmt, får en liten skvett når potten er blitt lett.
Soverommet er ikke et bedre rom. Det er et tregere rom. Den samme tregheten som beskytter bladene, beskytter også soppen i jorden.
Det jeg ennå ikke kan måle
En avlesning er bare meningsfull sammen med temperaturen på samme sted. Måleren jeg hadde hengende på veggen over ovnen, viste noe annet enn den på vinduskarmen, og ingen av dem viste det bladet faktisk opplevde. Enkle fuktmålere har i tillegg en feilmargin på flere prosentpoeng og bruker tid på å stabilisere seg etter at de er flyttet.
Dører står åpne, luft blander seg, og i en liten leilighet lekker varmen fra stuen inn på soverommet i løpet av kvelden. Det gjør tallene mindre skarpe enn regnestykket skulle tilsi. Jeg bruker regnestykket til å forstå retningen, og plantene til å avgjøre hvor mye.
Og når jeg glemmer alt dette, er det én linje jeg holder fast: stuen har mer vann i luften og større plass til overs. Det er plassen som tørker planten.
