Ullusen forsvinner sjelden av seg selv midt på vinteren, og årsaken står som regel på gulvet under vinduet. Panelovnen holder luften varm, tørr og stille fra oktober til mars, og det er nøyaktig de forholdene som lar ullusen formere seg jevnt og trutt mens planten selv står nesten stille. Det er ikke planten din som er svak. Det er inneklimaet som er gjestfritt.
Jeg står på kne foran vinduskarmen i januar, med en grønnrenne som henger ned over pottekanten, og kjenner den tørre varmen i ansiktet når jeg lener meg inn mot glasset. Panelovnen har stått på siden september. Den klikker, blir stille, og kommer tilbake. Luften stiger oppover fra den og rett inn i bladverket. Jeg løfter et blad og snur det. Der sitter de: små hvite klumper i bladhjørnet, som bittesmå bomullsdoter, på samme sted som i november.
Jeg har sluttet å bli overrasket.
Radiatoren gir ullusen sommer og planten vinter
Dette er den delen jeg brukte flere vintre på å forstå: ullusen og planten reagerer ikke på de samme tingene.
Insekten er vekselvarm. Varmen fra ovnen driver den fremover uansett hvor mørkt det er. Den trenger ikke lys for å gå fra egg til krypende nymfe til voksen. Den trenger varme, og den får varme døgnet rundt, hele vinteren.
Planten styres av lys. I desember og januar får den noen få timer svakt, indirekte lys gjennom et vindu som kanskje vender mot nord. Da går fotosyntesen på tomgang. Den vokser ikke, reparerer ikke, skyter ikke nye skudd. Varmen får den bare til å puste fortere og miste mer vann.
I samme vinduskarm sitter altså to organismer som begge får varme, men bare én av dem får det den trenger. Ullusen får sommer. Planten får vinter. Ute i Norge følger varme og lys hverandre. Inne i en oppvarmet leilighet er de koblet fra hverandre, og det er den asymmetrien hele problemet hviler på.
Det er også grunnen til at ullus er så mye vanskeligere å bli kvitt i januar enn i juli, selv når jeg gjør akkurat det samme med planten.
Tørr luft tømmer bladet mens roten står stille
Når jeg kjenner hvor tørr luften er over ovnen, tenker jeg på hva som skjer inne i bladet på samme tid.
Tørr luft trekker vann ut av bladene. Jo større forskjell det er mellom luften og bladet, jo mer damp forsvinner. Planten må erstatte det via røttene. Men røttene står i jord som er kaldere enn luften, de tar opp lite, og planten har nesten ikke lys til å drive prosessen. Bladet taper vann fortere enn roten kan levere.
Det betyr ikke at ullus foretrekker tørr luft fordi den er tørst. Poenget er hva tørr luften gjør med planten: den stresser den i den perioden insektene sitter på bladet og suger. Bladet skal både erstatte tapt vann og reparere sugemerkene, med nesten ingen energi tilgjengelig.
Jeg trodde lenge på rådet om å dusje plantene mot ullus. Jeg gjorde det i to vintre. Bladene ble våte, insektene satt der de satt, og jeg fikk i tillegg våte blad i et rom med stillestående luft. Vann på overflaten gjør ingenting med et dyr som sitter inne i et bladhjørne, dekket av et vokslag.
Still luft gjør at ingenting dytter på dem
Med panelovner og lukkede vinduer står luften nesten helt stille fra november til mars. For planten betyr det at støv legger seg jevnt og trutt på bladene. For ullusen betyr det at ingenting forstyrrer.
Støv er ikke bare kosmetisk. Et støvlag demper det lille lyset som kommer inn, og i januar har planten ikke lys å miste. Jeg har sett blader som så friske grønne ut i januar og grågrønne ut i mars, og egentlig har jeg bare sett lyset forsvinne litt om gangen.
Den stille luften gjør også at det som sitter, blir sittende. Nymfene kryper, men de kryper sakte. Uten luftbevegelse mellom pottene tar det bare lengre tid før de finner neste plante, og hvis pottene står tett inntil hverandre, finner de den med en gang.
Nå tørker jeg bladene med en fuktig klut nesten hver gang jeg vanner. Ikke fordi støv dreper noe, men fordi det er den eneste gangen jeg virkelig ser bladhjørnene og vekstpunktet. På hoyan finner jeg dem alltid først, der stengelen møter bladet. På ZZ-planten sitter de nede ved jordlinjen, og jeg må løfte bladstilken for å se dem. Et støvfritt blad fanger det lyset som finnes, og tørkingen tvinger meg til å snu hvert eneste blad.
Næringen du gir i november, er mat til ullusen
Dette er den vanen som overrasket meg mest da jeg begynte å følge med.
Nitrogen driver frem myk, rask vekst. Det er den typen vekst ullus og andre suggere leter etter, fordi den er saftig og næringsrik og lett å trenge gjennom. Om sommeren er det helt uproblematisk. Da har planten lys nok til å bygge skikkelig vev, og veksten blir fastere.
Om vinteren får planten nesten ikke lys. Da kan den ikke bruke næringen til å bygge noe solid. Den skyter likevel, tynt, bløtt og vannholdig, fordi nitrogenet ligger der i jorden og gir et signal om å vokse. Resultatet er at du mater insektene med akkurat den typen blad de liker best, samtidig som planten selv ikke har noe å stille opp med.
Jeg sluttet å gjødsle med nitrogen i oktober, og har holdt meg til det siden. Det finnes et forbehold her: står planten under sterkt lys og faktisk vokser gjennom vinteren, er det ikke vinter for den, og da gjelder andre regler. Men for plantene mine i en vanlig norsk leilighet med nordvendte vinduer er november til februar en pause, og pausen skal få være pause.
Det jeg har endret i praksis
Jeg har ikke kjøpt noe nytt. Jeg har flyttet på ting, og sluttet med noen vaner.
Pottene står ikke lenger i luftstrålen rett over panelovnen. De står heller ikke på det varme gulvet på badet, der gulvvarmen gjør underlaget lunkent hele døgnet. Avstanden trenger ikke være stor. Det handler om å komme ut av søylen med stigende luft, ikke om å flytte planten til et kaldt rom.
Plantene står med luft mellom seg, ikke skulder mot skulder. En håndsbredde er nok til at en nymfe som kryper, ikke går rett fra den ene potten til den andre.
Jeg sjekker bladhjørner og vekstpunkt hver gang jeg vanner. Det tar et halvt minutt per potte, og det er den eneste metoden som faktisk fungerer på ullus: du oppdager dem mens de er få. Ser jeg hvite klumper, fjerner jeg dem med en fuktig bomullspinne, og jeg går tilbake til samme sted noen dager senere, fordi det alltid sitter noen igjen lenger inne.
Nye planter får stå for seg selv et par uker før de får plass i klyngen. Det er den billigste vanen jeg har lagt til.
Det du ikke får gjort noe med
Det finnes grenser her, og jeg vil ikke late som noe annet.
Du kan ikke slå av varmen i en norsk vinter. Du kan ikke lage mer dagslys i desember. Du kan ikke få en plante som står i dvale til å reparere seg raskt. Og hvis ullusen først har etablert en koloni, klarer du ikke å fjerne den med inneklima alene. Du må fortsatt ta bort det du ser, gang på gang, i flere uker.
Det inneklimaet gjør, er å endre hvem som vinner kappløpet. I en varm, tørr og stillestående karm med gjødslet jord vokser insektene fortere enn planten kan reparere. Flytter du planten ut av varmen, kutter nitrogenet, holder bladene rene og lar det være litt luft mellom pottene, snur forholdet seg over noen uker. Planten står fortsatt stille, men den taper ikke lenger terreng.
Jeg står fortsatt på kne foran vinduskarmen i januar. Men nå kjenner jeg etter om varmen kommer opp i bladverket, før jeg løfter det første bladet.
