Gule blader betyr sjelden mangel på gjødsel. I en norsk leilighet fra september til mars er årsaken oftest det motsatte: for mye vann i kald jord, for lite lys til at planten klarer å bruke næringen den allerede har, eller gjødsel som har samlet seg opp som salter i potta. Det første du gjør er ikke å hente gjødselflaska. Løft potta og kjenn på vekta, finn ut hvilke blader som er gule, og se på jordoverflaten og pottekanten etter hvite saltrender. Først etter de tre sjekkene er gjødsel i det hele tatt et relevant spørsmål.
Jeg løfter pottene mine hver søndag. Pothosen på kjøkkenbenken veier omtrent som en full melkekartong når jorda er gjennomvåt, og som en tom når den har tørket. Den uka bladene ble gule, var den tung. Jorda under den øverste centimeteren var mørk og kjentes kald mot fingertuppene. Tre blader var gule, og alle satt nederst på ranken, noen centimeter over jordoverflaten. Det er den vanligste varianten jeg ser hjemme hos meg selv, og den fristelsen som koster flest planter: å tenke at planten trenger påfyll, og helle i den en skvett gjødsel på toppen av jord som allerede er mettet.
Så jeg satte potta fra meg, gikk for å hente vannkanna, og snudde i døra. Jeg har gjort den feilen før.
Mønsteret forteller mer enn fargen
Det jeg ser etter først, er ikke hvor gult bladet er, men hvor på planten det sitter, og hvor mange blader som er rammet samtidig. En plante flytter rundt på de stoffene den kan flytte på. Nitrogen, fosfor, kalium og magnesium er mobile: planten kan tømme et gammelt blad og sende innholdet opp til skuddet. Derfor viser mangel på disse seg nederst først. Jern og kalsium er ikke mobile, de blir liggende der de kom inn, og mangel viser seg derfor nær vekstpunktet.
Når det eldste bladverket gulner
Jevnt blekt gult over hele bladet, nederst på planten, mens toppen er grønn og fin: det ser ut som nitrogen. Det kommer gradvis, ett blad om gangen, over uker.
Gule felt mellom grønne bladnerver på de nederste bladene peker mot magnesium. Gult som begynner ved bladkanten og kryper innover, ofte med en brun rand, peker mot kalium.
Felles for alle tre: de er mønstre. De rammer ikke hele planten på én gang, og de rammer ikke det nye skuddet først.
Når det nye skuddet er blekest
Er det de nyeste, minste bladene nær vekstpunktet som er bleke, med grønne nerver mens det mellom ligger gult, peker det mot jern. Er det nye bladet i tillegg smått, skjevt eller med brune spisser, kan kalsium være innblandet.
Men før jeg går videre der, sjekker jeg to ting: står planten i jord som er konstant våt, og står den kaldt? Forstyrrede røtter gir mange av de samme symptomene, og da hjelper ingen gjødsel.
Og her er den setningen jeg oftest må si til meg selv: i desember på et nordvendt vindu vokser planten knapt. Da gjelder ikke mangeldiagnosen på samme måte, fordi planten ikke bygger nye celler å flytte næring til.
Overgjødsling ser ut som tørke, ikke som overgjødsling
Dette er grunnen til at så mange feildiagnostiserer. Salt i jordvannet trekker vann til seg. Når konsentrasjonen i jorda blir høyere enn inne i roten, går vannet feil vei: ut av roten i stedet for inn. Planten slapper av og henger, selv om jorda er våt. Det er nøyaktig samme synlige tilstand som tørke gir, og samme som råtne røtter gir, fordi det i alle tre tilfellene er vann som ikke kommer fram til bladet.
Det jeg ser etter når jeg mistenker overskudd:
Brune, tørre bladspisser som dukker opp på gamle og nye blader samtidig. En hvit eller gulgrå skorpe på pottekanten og oppå jorda. En plante som henger to dager etter vanning i stedet for en uke etter. Flere blader som gulner på samme tid, gjerne med spissen først. Jord som lukter surt når jeg rører i den.
Skorpen er verdt en kommentar. Hvitt belegg kan også være kalk fra hardt vann, og da er det ikke farlig i seg selv. Forskjellen ligger i historikken: kommer belegget etter at jeg har gjødslet, er det gjødselrester. Har det vært der hele året mens jeg har gjødslet lite, er det vannet.
Derfor blir det verre av å gjødsle i mørket
I november gir et nordvindu i Norge kanskje en brøkdel av lyset fra juni. Uten lys stopper fotosyntesen, og uten fotosyntese har røttene svært lite å bruke nitrogenet til. Det jeg heller i jorda, blir liggende. Hver gang jeg vanner etterpå, løser jeg opp mer av det, og konsentrasjonen stiger. Jeg har ikke fylt på et underskudd. Jeg har økt et overskudd.
Det er også derfor vekstsesongen betyr noe. Fra mars, når lyset kommer tilbake og planten faktisk skyter nye blader, tåler og trenger den påfyll. Den samme dosen i desember kan være direkte skadelig.
To ting til jeg har sluttet med: å gjødsle en nyinnkjøpt plante, og å gjødsle en som nettopp er flyttet over i ny jord. Røttene er stresset eller skadet, og saltet gjør det ikke bedre. Og jeg gjødsler aldri tørr jord. Gjødsel er ikke medisin.
Slik skyller du jorda hvis du mistenker overskudd
Ta potta til vasken. Bruk lunkent vann, ikke iskaldt vann rett fra springen midt i januar, det er en ekstra påkjenning for røtter som allerede har det vanskelig. Hell vann gjennom jorda tilsvarende tre til fem ganger pottevolumet, i flere omganger, og la det renne fritt ut av avløpshullene mellom hver gang. Tøm underskålen, og la potta ikke bli stående i det som rant ut. Sett den tilbake, og ikke gjødsle igjen på fire til seks uker.
Står planten i en ytterpotte uten hull, må den ut av den først. Ellers flytter du bare saltet rundt.
En forutsetning som ofte hoppes over: gjennomskylling virker bare hvis jorda faktisk tar imot vann. Er jorda blitt kompakt og krympet fra kanten, kan vannet renne ned langs siden uten å berøre røttene i midten. Da vanner jeg i flere omganger med noen minutters mellomrom, og vurderer å bytte jord når det er sesong for det.
Alt det andre som gir gule blader
Vann: kjennes jorda fuktig to til tre centimeter ned? Veier potta lett eller tungt? Har den avløpshull i det hele tatt?
Lys: hvilken vei vender vinduet, hvor mange centimeter fra glasset står potta, og hvor mange timer direkte sol får den i desember? Et nordvendt vindu nord i landet gir på denne tiden ikke nok lys til at planten vokser. Den overlever.
Temperatur: står potta inntil kaldt glass, oppå en radiator, eller i trekk fra et vindu som åpnes?
Luftfuktighet: i et oppvarmet rom om vinteren kan den ligge nede på 20–30 prosent. Det gir tørre bladkanter, særlig på tynnbladde planter, men det gir ikke jevn gulning. Det fikses uansett ikke med gjødsel.
Skadedyr: snu bladene og lys på undersiden med en lommelykt. Spinnmidd gir fine, tette nett og gulgrå prikker. Trips gir sølvfargede striper og små svarte prikker. Ullus gir hvite, bomullsaktige klumper i bladhjørnene. Sorgmygg flyr opp fra jorda når jeg vanner. Felles for dem er at de gir flekker og prikker, ikke jevn gulning, men de svekker planten, og en svekket plante mister blader av seg selv.
Jord: kjenn om jordklumpen har krympet fra pottekanten. Har den det, og er den samtidig hard, tar den ikke opp vann lenger.
Rekkefølgen jeg bruker, og hvorfor den er kjedelig med vilje
Løft potta. Se hvilke blader som er gule. Se på undersiden med lys. Se på kanten etter skorpe. Vent en uke, og endre bare én ting.
Det siste punktet er det viktigste og det kjedeligste. Flytter jeg planten, vanner sjeldnere og gir gjødsel i samme uke, lærer jeg ingenting, og blir den dårligere, vet jeg ikke hvilket av tiltakene som gjorde det. Endrer jeg én ting, får jeg svar.
Og iblant er svaret ingenting. En plante som slipper to blader nederst i november og ellers står helt stille, holder bare budsjettet sitt. Den har ikke råd til flere blader enn lyset betaler for. Da er det ikke mangel. Da er det sesong.
