Mugg på bladene er ikke det samme som muggen som dukker opp på jordoverflaten, og de to krever hver sin respons. Soppen på jordoverflaten lever av dødt organisk materiale og gjør bladet ingenting. Soppen på selve bladet er en annen sak, og den deler seg i tre typer som forveksles konstant: meldugg, som er hvitt, melaktig pudder på oversiden og sprer seg i luft som står stille; gråskimmel, som er lodden og gråbrun og bryter ned vev som allerede er skadet eller gjennomvått; og sotskimmel, som er svart og ikke spiser planten i det hele tatt, den lever av det sugende insekter skiller ut. Tre problemer, tre årsaker, tre svar. Tar du feil av dem, gjør du typisk det som forsterker problemet.
Jeg har hatt alle tre i samme nordvendte stue, noen meter fra hverandre, med radiatoren under vinduet og vinduet på gløtt i minusgrader. Det som overrasket meg mest, var ikke at de ser forskjellige ut, det ser man ganske fort, men at forholdene som gir dem fotfeste er så ulike at et tiltak mot den ene kan være det som slipper den andre inn.
Hvor på bladet det sitter, og hva som skjer under
Fargen lurer deg. Det er hva slags vev som ligger under veksten, som avgjør.
Meldugg sitter som regel på oversiden først, men kan gå over på undersiden også. Flekken føles tørr og melaktig og går av på fingeren som mel. Bladet under flekken er fast og grønt i starten. Etter noen uker kan det gulne og bli sprøtt der flekken har sittet.
Gråskimmel ser lodden ut, gråbrun, og vevet under er ikke fast. Det er bløtt, brunt, nesten gjennomvått, og bladet kollapser der angrepet sitter. Ofte starter det i et sår, i et blomsterhode som er ferdig, eller der et blad har ligget inntil det kalde vinduet og fått kondens på seg.
Sotskimmel er svart og tørr i overflaten. Det legger seg som et tynt, nesten sotaktig lag, ofte på oversiden av bladene, og det vaskes av med en fuktig klut. Bladet under er helt friskt og grønt. Er honningduggen fersk, kjennes bladet klissete før det blir svart. Første gang jeg vasket bladene rene, tenkte jeg at det var løst. Det var tilbake innen to uker.
Forsvinner en hvit hinne rent med en klut og ikke etterlater noe i vevet, er det sannsynligvis støv eller kalkrester fra springvann, ikke mugg.
Meldugg vil ha tørr bladflate og luft i ro
Dette er det som forvirrer folk mest. Meldugg trenger ikke vann på bladet. Den trives faktisk dårlig med fritt vann på overflaten. Det den vil ha, er høy luftfuktighet rundt bladet kombinert med en bladflate som er tørr, og luft som står stille.
I en norsk stue om vinteren er luftfuktigheten i rommet lav. Men inne i en tett plante, der bladene ligger oppå hverandre, kan mikroklimaet like ved bladet holde seg fuktig i timer mens selve bladflaten er tørr, fordi bladet er varmere enn lufta rundt. Det er nøyaktig det melduggen vil ha. Derfor dukker den opp på planter du aldri har vannet over, i et rom du opplever som knusktørt.
Sporene spres med luftbevegelse, ikke med vannsprut. Det tok meg to vintre å skjønne at det var lufta og ikke vannet som var problemet, rett og slett fordi jeg antok at mugg betyr fukt. Å flytte plantene fra hverandre og sette inn en liten vifte på laveste trinn noen timer om dagen gjør mer enn noe annet. Viften skal ikke peke rett på planten.
Det er en fristelse å sprøyte vann på bladene, siden fritt vann hemmer melduggsporer. Ikke gjør det som behandling. Da bytter du ett problem mot et annet: vått bladverk over tid er nøyaktig det gråskimmel vil ha, og gråskimmel er vanskeligere å bli kvitt enn meldugg.
Gråskimmel begynner der noe allerede er svekket
Gråskimmel angriper ikke et friskt, tørt blad. Den trenger et sted å komme inn: et sår, et blad som er i ferd med å dø, et blomsterhode som er over, eller vev som har stått vått lenge. Derfor dukker den opp der du mistet et blad, der du klippet feil, eller der et blad har ligget klemt mot glasset og fått kondensvann på seg i ukevis.
Når du finner den, klipp med margin. Ikke klipp midt i den lodne delen, klipp i friskt vev på begge sider, og fjern hele bladet. Legg det ikke i kompostbøtta inne, og la det ikke bli liggende på jordoverflaten og modne videre. Et blad som er bløtt, misfarget og dekket av grå lodden vekst, er gråskimmel til det motsatte er bevist, og det skal ut før det sprer seg.
Det samme gjelder blader som har falt ned på jorda. De holder luftfuktigheten oppe rundt stengelen og fungerer som oppvekstplass. Plukker du dem bort, er det ikke for ryddighetens skyld, men fordi du senker fuktigheten akkurat der gråskimmelet får tak.
Sotskimmel er en måler, ikke en infeksjon
Sotskimmel er ikke en plantesykdom. Den er en samling sopp som lever på honningdugg, det klissete sukkerstoffet sugende insekter skiller ut: bladlus, skjoldlus, ullus. Det svarte laget spiser ingenting fra planten. Det skjermer bare bladet for lys.
Det betyr at sotskimmel er en indikator. Du kan vaske den av med en fuktig klut og få et rent blad. Er det svart igjen om en uke eller to, sitter det fortsatt insekter et sted: på undersiden av bladene, i bladhjørnene, langs stengelen, eller under kanten på potta. Skjoldlus sitter som små brune skjold som ikke flytter seg når du pirker. Ullus ser ut som hvite, lodne klumper i hjørner og på nye skudd. Bladlus klynger seg på ferske skudd.
Sotskimmel smitter ikke fra plante til plante. Det gjør insektene.
Muggen i potta har ingenting med bladene å gjøre
Det hvite eller grå teppet som legger seg oppå jorda, er saprofyttisk: den lever av dødt materiale, nedfalne blader, gammel torv, rester av gjødsel, døde røtter. Den går ikke inn i stengelen og gjør planten ingenting. Men den forteller noe. Overflaten er aldri tørr, og det ligger mer dødt materiale der enn du trodde.
Det du gjør, er å ta bort laget, plukke vekk bladene som har falt, og la toppen tørke mellom vanningene. Sjekk fuktigheten lenger ned i potta før du vanner neste gang, ikke bare med fingeren øverst, for toppen tørker raskere enn resten.
Det du ikke gjør, er å bytte jord midt i vinteren, eller å slutte å vanne helt. Jeg har sett flere planter dødd av tørke enn av mugg i potta, fordi panikken over et grått lag på jorda ble møtt med full vannnekt i seks uker. Rotskadene etter det er mye vanskeligere å reparere enn muggen var.
Rekkefølgen jeg gjør det i
Bestem først om den sitter på bladet eller i potta. Sitter den i potta, er det ikke et bladproblem i det hele tatt.
Er den på bladet: avgjør hvilken av de tre det er ved å kjenne på vevet under, ikke ved å se på fargen. Fjern det angrepne bladet med margin. Fjern døde blader fra jorda og fra planten. Få luft i bevegelse, en liten vifte på lavt trinn, eller flytt plantene fra hverandre så bladene ikke lenger ligger oppå hverandre. Vann ved jordoverflaten, ikke over bladverket. Er veksten svart og lar seg tørke av: let etter insekter, ikke etter sopp.
Det finnes grenser her. Luft i bevegelse og tørrere forhold hjelper mot gråskimmel og mot muggen i potta, men noen planter med tynne blader får sprø kanter hvis de står i trekk, særlig i januar når innelufta er på sitt tørreste. Du må velge hvor du setter dem. Og meldugg kan du ikke tørke bort. Den er ikke avhengig av fuktighet på overflaten, så mindre vanning løser ingenting der.
Det er hele poenget med å skille dem. Muggen i potta svarer på vann. Gråskimmel svarer på vann og dårlig vev. Meldugg svarer på luft. Sotskimmel svarer på insekter. Behandler du alle fire som mugg, behandler du tre av dem feil.
