Leca fjerner ikke sorgmygg av seg selv — det fjerner maten larvene trenger. Selve kulene er brent leire uten organisk innhold, og en larve som klekkes mellom dem har ingenting å spise og kommer ikke gjennom utviklingen sin. Det som derimot holder en bestand gående i et leca-oppsett, ligger et helt annet sted: algene som gror på innsiden av vannbeholderen, og de slimete restene av døde røtter som synker ned og råtner i vannet. Kutter du ikke den tilførselen, kan du ha sorgmygg i årevis i et oppsett som ikke inneholder en eneste jordklump.
Jeg hadde løftet innerpotta opp av ytterpotta mange ganger før, men denne gangen hadde jeg mobillykta på. Det var den grønne ringen jeg så først. Et tynt, glatt belegg som gikk rundt innsiden av karet, i en linje akkurat der vannspeilet hadde stått før det sank. Under den, nede i bunnen, lå noen brune, geleaktige klaser — rester av røtter som hadde gått i oppløsning. Da jeg tok dem opp mellom fingrene, gled de fra hverandre. Det luktet litt surt, som gammel blomsterjord.
Der satt de. Ikke i lecaen. I vannet.
Kula kan ikke fø på noe
Det er lett å tenke på leca som sterilt. Helt riktig er det ikke — overflaten er porøs, og det samler seg støv og rester i porene. Men hovedpoenget står: utvidet leire er brent ved svært høy temperatur, og alt som en gang var organisk er brent bort. Det finnes ingen fibre, ingen cellulose og ingen soppvekst inne i kula som en larve kan leve av.
En sorgmygglarve er i praksis en liten munn med bein. Den spiser sopphyfer, bakterier og råtnende plantemateriale. Ikke leire. Slipper den ut i rent leca-medie uten noe annet tilgjengelig, sulter den, og den når aldri å bli voksen.
Det er derfor folk som flytter planter fra jord til leca ofte ser at myggen forsvinner i løpet av én generasjon. Eggene som allerede lå i jorda klekkes, larvene kryper rundt, finner ingenting, og neste runde kommer aldri. Det er den ærlige gode nyheten i hele dette opplegget.
Men det organiske forsvinner ikke. Det flytter seg.
Problemet er at jordfri ikke er det samme som organisk-fri. Det lærte jeg av den grønne ringen.
Tenk på hva som faktisk står i en potte med leca. En plante med røtter, som dør litt hele tiden. Ytre røtter som klemmer seg sammen, hinner som flasser av, finrøtter som blir liggende nede i vannet og går i oppløsning. Alt dette er organisk materiale. Alt dette synker nedover, fordi det er tyngre enn vann og fordi vannet stadig fylles på og trekker seg tilbake.
I bunnen samler det seg til en gråbrun, slimete masse. Det er ikke leire. Det er planterester som brytes ned, og det er akkurat det larvene vil ha.
Algen er den største enkeltkilden
Den grønne ringen er en annen sak. Alger trenger tre ting: lys, vann og næring. I et gjennomsiktig kar får du alle tre gratis. Lyset kommer gjennom plasten, vannet står der, og næringsrestene etter plantens opptak blir liggende i vannet. Resultatet er et sammenhengende grønt lag på innsiden av karet i løpet av kort tid.
Alger er ikke bare skjemmende. Det er noe av det lettest fordøyelige organiske materialet en larve kan finne i et innendørs oppsett. Et gjennomsiktig kar som står lyst, med en grønn film på veggen, er i praksis en fôrautomat.
Jeg har sett det samme i kar som ikke er gjennomsiktige også, bare mindre av det. Lys kommer inn gjennom åpningen i toppen, og det er nok til å starte en hinne rundt vannlinja. Det er forskjell på ingen alger og ingen alger jeg ser.
Det som avgjør, er ikke mediet. Det er vannet.
Når jeg hører spørsmålet kan sorgmygg leve i leca, tenker jeg at det er stilt litt skjevt. Spørsmålet er ikke hva som står i potta. Det er hva som ligger i vannet under den.
Jeg har hatt kar som er mørke, og kar som er gjennomsiktige. Det gjennomsiktige er det eneste jeg har hatt vedvarende problemer med, og det er ikke tilfeldig. Det er også det eneste hvor jeg kan se problemet komme, uker før det er et problem.
Derfor ble rutinen min ganske kjedelig og ganske effektiv:
- Tømme karet helt, ikke bare etterfylle. Det som ligger i bunnen, blir liggende der hvis du bare heller oppå.
- Skylle det med varmt vann og tørke over veggene. Algefilmen sitter løst, men den sitter.
- Løfte planta og kjenne etter på rothalsen. Slimete, mørke røtter skal bort med saks, ikke bli liggende i vannet.
- Passe på at vannspeilet ikke står så høyt at toppsjiktet av leca er fuktig hele tiden.
Det siste punktet er det folk hopper over. Voksne sorgmygg legger ikke egg bare i vann. De legger dem i fuktig, organisk materiale — og toppen av en lecapotte som står konstant våt, med støv og døde blader i seg, er fuktig nok. Blir toppen tørr mellom hver påfylling, mister de den flaten.
Naboen i jord holder liv i hele greia
Her er biten som gjør at folk blir sprø. Du kan ha et plettfritt leca-oppsett, tømme og skylle jevnlig, og fortsatt se mygg på vinduet. Da kommer de ikke fra karet ditt.
De kommer fra potta ved siden av. Eller fra sekken med jord som står innerst i skapet. Eller fra en avlegger du fikk i gave i høst. Voksne sorgmygg flyr, og de er ikke kresne — de legger egg i hva som helst som er fuktig og har organisk innhold. Et leca-oppsett isolerer ikke rommet. Det isolerer bare sin egen potte.
Så hvis du har én plante igjen i jord, er den planten en reproduksjonsmaskin som fyller opp resten av vinduskarmen. Skal du bli kvitt problemet i lecaen, må du ta den andre også. Det er den kjedelige konklusjonen, og den er ganske pålitelig.
To ting som ser ut som sorgmygg, men ikke er det
Det er verdt å nevne, fordi jeg selv brukte et par uker på å jakte feil dyr.
Det første er springhaler — bittesmå, lyse dyr som hopper når du løfter potta. De lever også av alger og råtnende materiale, men de gjør ingen skade på planta. De er snarere et tegn på at det er fuktig og levende i karet. Mye av det folk feier bort som sorgmygglarver i en lecapotte, er disse.
Det andre er at voksne sorgmygg ikke skader planta i det hele tatt. Det er larvene som gjør jobben, og de gjør den bare der det finnes noe å spise. Ser du voksne dyr sverme, men finner ingenting organisk ved vannlinja eller på toppen av kula, kommer de sannsynligvis fra et annet sted i huset.
Kort oppsummert
Leca kan ikke fø på sorgmygg. Det finnes ikke næringsgrunnlag i selve materialet. Men et passivt hydrooppsett produserer jevnt og trutt noe som kan det: alger på innsiden av karet og nedbrutte røtter i bunnen. Det er der bestanden bor, og det er der du må rydde.
Gjør du det — og samtidig tar hånd om den ene potta som fortsatt står i jord — forsvinner problemet i løpet av én generasjon. Ikke fordi lecaen er magisk, men fordi larvene rett og slett ikke finner noe å spise. Kula har aldri fôret noen. Vannet under den har gjort det hele tiden.
